Low Level Laser (LLLT)

Til Musculoskeletal disorder – muskel- og skjelettlidelser benyttes Laser kl 3B i henhold til IEC (Internasjonal Engineering Consortium) sine retningslinjer.

Klasse 3B laser har en dokumentert effekt mot f.eks.: adhesiv kapsulitt i skulder og hofte, akillieseneskader, akutte muskuloskeltale smerter, ankelovertråkk, artrose og leddslitasje, bursitt, fibromyalgi og bløtvevsrevmatisme, karpaltunnelsyndrom, kroniske smertediagnoser, langvarige muskuloskeletale smerter, lumbago, muskelstrekk, muskulære nakkesmerter, muskulære ryggsmerter, nakkeprolaps, nervesmerter, plantar fascitt, prolaps og radikulære smerter, revmatisk artritt, seneskader, slitasjegikt i knærne, tennisalbue (lateral epikondylitt), whiplash (nakkesleng) med mer.

Low level laser/biologisk laser.

Blir brukt til å stimulere funksjonen til cellene. Lyset fanges opp ved hjelp av fotosyntesen. Det rene lyset lager en fotokjemisk reaksjon i cellene. Lyset blir sugd inn i cellenes kraftstasjon (mitokondriene) og fører til en økning i produksjonen av cellulær energi (ATP). Det er denne effekten som fører til en normalisering av funksjonen til cellene, og kan gi smertelindring og stimulere kroppen til å reparere seg selv (healing). Bidrar til å bedre næringsopptak, kan bedre virkningen av medisiner, og bedrer sirkulasjonen i blod og lymfer. 

 

Klasse 3B laser blir brukt mot en rekke forskjellige smerter og skader i muskler, sener, nerver, og ligamenter. Den er en trygg, skånsom og effektiv behandlingsmetode som kan brukes mot blant annet sportskader og slitasjeskader, som senebetennelse, avrivninger og rupturer i muskler, sener og ligamenter. 

 

Klasse 3B laser kan brukes til følgende:

  • Anti-inflammatorisk effekt (betennelsesdempende)
  • Mot kroniske smerter
  • Raskere tilheling av skader i muskler og sener
  • Reduksjon av nevropatiske smerter
  • Analgetisk effekt (smertestillende) 
  • Starte reparasjonsprosesser i områder hvor naturlig tilheling har stoppet

 

Low level laser kan derfor brukes som hjelp mot de fleste plager da denne behandlingen er en hjelp til selvhjelp, og et tillegg til trening og kosthold.

Klasse 3B laser anbefales til idrettsfolk og mosjonister som forebyggelse av skader.

For mer informasjon kontakt Synnøve Eliassen tlf.: 91721890

Hodepine 

Det kan være mange årsaker til hodepine. Det er derfor viktig å få undersøkt årsaken til dette hos legen. Spenningshodepine er den mest vanlige hodepinen. Dette skyldes ofte muskelspenninger i nakken og i muskulaturen på utsiden av kraniet. Dette kan ofte kjennes ut som et stramt bånd rundt pannen eller som trykk over issen. Migrene som er anfallsvis hodepine, ofte lokalisert til en hodehalvdel, kvalme, oppkast, lys/lydskyhet. Migrenen kan vare fra noen timer til flere døgn. Det finnes migrene med aura og uten aura. Kronisk hodepine kan være en plage hos mange migrenepasienter. Spenningshodepinene kan disponere for hyppigere migreneanfall, og føre til at migrene-anfallene blir mer plagsomme. Det finnes også pasienter som får kronisk hodepine p.g.a høyt forbruk av smertestillende midler.

 

Nakkesmerter

Årsakene til nakkesmerter kan være mange. De vanligste nakkesmertene er stress, overbelastning eller feilbelastning. Slitasje i nakkeryggsøylen. Dette gir smerter på begge sider i nakken og skuldrene, ofte også sammen med hodepine. Kan også føre til føleforstyrrelser i skulder og arm.

Prolaps, skiveutglidning kan oppstå akutt eller gradvis. Det kan gi utstrålende smerter, nummenhet og prikking ut i hendene da dette trykker på nervene.

Slitasjeforandringer (spondylose) gir lite bevegelighet, murrende smerter med utstråling til skulder og arm. Nakkesmerter kan også ha sammenheng med andre kroniske tilstander som f.eks. revmatisme, fibromyalgi, bekhterev, leddgikt etc.

Tinnitus

Kronisk tinnitus beskrives best som ubestemmelig sjø/brusing, eller pipelyder. Den pipende lyden har sammenheng med lukkemuskelen i øret og facialisnerven, mens den ubestemmelige lyden kan beskrive seg fra flere forhold. Ofte foreligger det hodepine, stivhet i nakken, kjeveleddsproblemer, konsentrasjonsvansker, hørselsproblemer, svimmelhet, balanseproblemer, søvnforstyrrelse og nedsatt energi. Dette er et stort problem for mange. 

Jeg vil derfor forklare behandlingen litt nærmere her:

Klasse 3B, laserlyset, har den egenskapen at den hjelper cellene med ny energi og bedrer blodsirkulasjonen slik at den kan starte opp healingsprosessen. Laserlyset rettes da først og fremst inn i ørene, foran ørene, kjevene, fasialisnerven, halsen og nakken.

Pusteproblem 

Sliter du i hverdagen med pusteproblemer av ulike årsaker, kan det hende du har lyst til å prøve laserbehandling. Det kan hjelpe og prøve ut laserbehandling som et tillegg til vanlig skolemedisin, for å gi deg en bedre hverdag.

Skulder/armsmerter

Det er nesten ikke mulig å ha vondt i skulderen uten at det har sammenheng med nakken.

 

Tendinose/senebetennelse:
Gir smerter i skuldrene som forverres ved bevegelser som belaster senen.

 

Bursitt/slimposebetennelse:
Akutt bursitt starter med akutt smerte ved de fleste bevegelser. Kronisk bursitt gir smerter ved bestemte bevegelser og forsterkes ved belastning.

 

Frozen shoulder/leddkapselbetennelse: Karakteriseres ved smerter, nedsatt aktivitet, passiv bevegelighet og stivhet.

 

Idrettsskade/fall:
Kan gi blødninger i og rundt senene og skape betennelsesreaksjoner.

 

Kroniske lidelser:
Som f. eks.: polymyalgia revmatika, leddgikt, fibromyalgi, bekhterev, artrose og udefinerte smerter m.m.

 

Albue:
Tennisalbue: Betennelse i senefeste på utsiden av albue som skyldes akutt eller langvarig overbelastning. Ved bruk av hånden forverres smertene.

 

Golfalbue:
Betennelse i et senefeste på innsiden av albuen på grunn av overbelastning. Smertene forverres ved bruk.

 

Musesyke:
Skyldes gjentatte anstrengelser av muskler, leddbånd, sener og nerver i albueområdet og omfatter mange ulike tilstander i nakke, skuldre, overarm, underarm, håndleddet og hånden, og kan være veldig smertefullt.

Ryggsmerter

De fleste ryggsmertene er uspesifikke.  Kroniske ryggsmerter som har utviklet seg til murrende smerter er smerter som har bygd seg opp over tid.

 For mange kan smertene starte akutt i forbindelse med løfting og vridning, og føre til langvarige plager. Dette kan skyldes at det på forhånd har vært skader eller belastninger som har svekket strukturene i ryggen. Muskelslitasje etter langvarig og ensidig belastende arbeid, forkalkninger i skjelett eller leddbånd med mer. Smerter i ryggen kan også føre til smerter i hoftene og nedover i bena.

 

Prolaps/skiveutglidning:
Ikke uvanlig å få dette i L4, L5, men kan oppstå i hele ryggraden da dette forekommer i mellomvirvelskiven. Når denne gir etter så presses innholdet ut slik at denne kan presse på en nerve. Dette fører til isjiassmerter og stråling nedover i bena.

 

Artrose/slitasjegikt:
Ved artrose har det oppstått slitasje på brusken som har ført til smerter og nedsatt bevegelighet. Dette er en utvikling som skjer gradvis over flere år og kan oppstå flere steder.

 

Spinal stenose:
Er innsnevring i nedre del av spinalkanalen og kan føre til trykk på nerverøttene. Dette rammer først og fremst eldre og forårsaker ryggsmerter med utstråling til sete, lår og legger.

 

Skoliose:
Er en tilstand med skjev rygg og kan føre til problemer dersom det er mye.

 

Bekhterevs sykdom:
Rammer ryggen og de store leddene i kroppen. Tilstanden gir ikke bare stivhet, men kan også gi utslag i store smerter innimellom. Kan også føre til at der er vanskelig å reise seg opp f.eks. fra senga, eller stolen.

 

Hofte/lyskesmerter:

Smerter i hofta oppstår i forbindelsen mellom lårbenet og hofteskåla i bekkenet. Dette kan føre til smerter i lysken, låret og ned i kneet. Det kan også føre til smerter i hoftene som beskriver seg fra ryggen.

 

Trochanter tendinopati/bursitt:

Dette er smerter på utsiden av hoftene. Disse smertene kommer fra slimposene/bursaen som reduserer friksjonen mot lårbenet under senefestene på utsiden av hoften, der senene fester seg til setemusklene. Når slimposene er betente så vil dette føre til at det kan bli vanskelig å ligge på den smertefulle hoften. Ofte kommer dette av svakhet i omkringliggende muskulatur, overbelastning, benlengdeforskjell eller overpronasjon i foten.

 

Idrettskade/lyskestrekk:

Skyldes overbelastning av muskulaturen som bøyer og adduserer i hoften. Ofte kan dette oppstå akutt, men kan også komme gradvis etter gjentatte overbelastninger.

Knesmerter

I kneleddet er det brusk, ben, leddhinner, menisker, leddbånd, slimposer, sener og muskler som kan gi opphav til smerter.

 

Kneleddsbetennelse/artritt:
Dette kan skyldes en lang rekke forskjellige underliggende sykdommer som fører til smerter, hevelse, økt varme og nedsatt bevegelighet i leddet

 

Betennelse i kneskål-senen/patellartendinitt: Hyppig hos idrettsfolk. Smertene er lokalisert til nedre del av kneskåla og forverres ved fysisk aktivitet i trapper, oppreising fra stol og huksitting. Ubehaget roer seg ved hvile.

 

Senebetennelse i anserinus-senen:
Ofte forekommer dette hos middelaldrende og eldre, men også hos idrettsfolk. Skyldes skade eller uvant langvarig belastning. Verkende smerter baktil og på innsiden av kneet. Det er ømt og ta på og noen ganger hovent.

 

Artrose/gonartrose:

Oftest hos eldre eller hos personer som har hatt en alvorlig kneskade. Fører til smerter i kneet ved og etter belastning.

 

Slitasje i kneskjell/patellofemoral artrose:

Smerter i kneet som fremprovoseres ved gange oppover og nedover bakker, samt ved å sitte med kneet bøyd.

 

Smerter i kneskål/lårbein/patellofemoralt smertesyndrom:

Forekommer ofte hos idrettsaktiv ungdom og mosjonsjoggere. Den karakteriseres ved fremre knesmerter, stivhet, låsningstendens og sviktfølelse.

 

Slimposebetennelser/knebursitt:

Betennelse i slimposen på forsiden eller nedenfor kneskålen. Dette fører til smerter, nedsatt bøyningsevne, hevelse, ømhet, varme og rødhet.

 

Langdistansekne:

Er smerter på utsiden av kneet etter kort tids løping. Er betennelse i sene/slimpose ved utsiden av kneleddet på lårbeinet.

 

Senebetennelse i popliteusenen:

Smerter bak kneet og ømhet over senen på utsiden av leddet.

Isjias og hoftesykdommer kan også gi knesmerter.

Fotsmerter

Foten består av 26 bein og 33 ledd. 100 ligamenter og en rekke muskler med ulike funksjoner. Skader i hælen som skal bære hele vår kroppsvekt kan derfor føre til store konsekvenser ved bruk av foten. Fra leggmuskulaturen fester akillissenen seg på hælbeinet, som ved sammentrekning gjør at foten bøyer seg nedover. I fra hælen har vi også en vifteformet seneplate som fester seg til tåknoklene som vi kaller for plantarfascien. Denne er viktig for gangfunksjonen.

 

Akillissen:

Er ofte utsatt for betennelse rundt akillessenen, oftest hos idrettsfolk og middelaldrende mosjonister, spesielt løpere. Grunnen er at sener blir tynnere og mer utsatt for skade etter gjentatte belastninger, som kan lage små rifter og betennelsestilstand i senen og omkringliggende vev, og gir utslag i smerter i hælen.

 

Plantarfascitt:

Denne gir også smerter i hælen, spesielt hos idrerettsutøvere. Smertene kan stråle utover særlig ved aktivitet, og gi morgenstivhet.

 

Kroniske hælsmerter:

Er ikke bestandig åpenbare. Foten kan rammes av sykdommer og lidelser utover de akutte skadene.

 

Forstuing:

Dette er et begrep som blir brukt når ledd- og leddbånd strekkes for mye. Skaden gir påfølgende smerte og hevelse uten at det er beinbrudd.

 

Bursitt:

Betennelse i slimposen som ligger mellom hælbeinet og akillissenen. Slimposen skal forhindre friksjon mellom knokkelen og senen, og skyldes kronisk irritasjon. Kjennes også ut som hælsmerter. Slimposen kan bli hoven og av og til kan man se rødhet i huden.

 

Priser kl 3B laser for smerter: Kun kroner 750, – pr. time.

 

Priser kl 3B laser for smerter

Kun kr 750,- pr time

750,-

Handlevogn
Handlevognen er tom

Produktene du legger i handlekurven vil synes her.