Laser for smerter

Informasjon

Laser mot smerter – Low Level Laser 

Til Muskel- og skjelettlidelser benyttes Laser kl 3B i henhold til IEC (Internasjonal Engineering Consortium) sine retningslinjer. 

Laserterapi er et FDA-godkjent behandlingsalternativ for mange inflammatoriske tilstander,  inkludert akutte og kroniske muskelskader. 

Laserterapi er en trygg, ikke-invasiv og smertefri prosedyre. Den kan bidra til å lindre smerter i  muskler i nakke, skulder, hender, hofte, ankel, albue, håndledd, kne og ryggrad m.m. 

Laserterapi øker blodsirkulasjonen i muskler, ledd og leddbånd. Den hjelper til med å skylle ut  giftstoffer, minimere muskelømhet og gjenopprette muskelen. 

Laserterapi aktiviserer lymfesystemet og lar vev drenere hovne områder, noe som reduserer  betennelse og blåmerker. 

Laserterapi forbedrer metabolismen som refererer til alle kjemiske reaksjoner i kroppens organer,  vev og celler. Metabolismen driver og vedlikeholder forskjellige kroppsfunksjoner og utløser  nyttige enzymer og lar blodcellene frakte mer oksygen til de skadede områdene og forbedrer  nervefunksjonen. Generelt kan nervefunksjoner i skadde muskler forårsake svekkede lemmer,  ubehag, nummenhet og prikking. Fotonene fra laseren fremskynder gjenoppkoblingsprosessen  for nerveceller og øker aksjonspotensialet for å reparere muskler. 

Laserterapi påvirker immunsystemet direkte ved å stimulere lymfocytter og immunglobuliner.  Molekylære enzymer absorberer raskt fotoner i musklene. For eksempel aktiveres et enzym som  spiller en viktig rolle i produksjonene av adenosintrifosfat (ATP). Husk: ATP er den viktigste  energibæreren i cellene og utløser viktige cellulære reaksjoner. 

Laserterapi forbedrer metabolismen og hjelper kroppen med vedlikeholdet, skiller ut slaggstoffer og bedrer blodsirkulasjonen. 

  • Anbefales til idrettsfolk og mosjonister til forebyggelse av skader. 

For mer informasjon kontakt Synnøve Eliassen tlf.: 91721890 

Book online: Velg Low level laser eller book konsultasjon som er gratis.

Revmatiske sykdommer 

Revmatiske sykdommer omfatter over 150 muskel- og skjelett sykdommer. Smertene kan  kjennes i hele kroppens muskler og ledd og gi redusert fysisk funksjon i bevegelsesapparatet. 

  • Leddgikt er en leddsykdom med kroniske betennelser i leddhinner og kan føre til at  leddene kan få varige skader. 
  • Artrose er den medisinske betegnelsen på slitasjegikt eller forkalkningsgikt i ledd.
  • Bekhterevs sykdom rammer ryggen og de store leddene i kroppen. 

Fibromyalgi er en sykdom «av ukjent årsak» som medfører kroniske smerter i  muskler, senefester i nakke, rygg, armer og bein.

Hodepine 

Det kan være mange årsaker til hodepine. Det er derfor viktig å få undersøkt årsaken til dette  hos legen. Spenningshodepine er den mest vanlige hodepinen. Dette skyldes ofte  muskelspenninger i nakken og i muskulaturen på utsiden av kraniet. Dette kan ofte kjennes ut  som et stramt bånd rundt pannen eller som trykk over issen. Migrene som er anfallsvis  hodepine, ofte lokalisert til en hodehalvdel, kvalme, oppkast, lys- lyd- skyhet. Migrenen kan  vare fra noen timer til flere døgn. Det finnes migrene med aura og uten aura. Kronisk  hodepine kan være en plage hos mange migrenepasienter. Spenningshodepinene kan  disponere for hyppigere migreneanfall, og føre til at migrene-anfallene blir mer plagsomme.  Det finnes også pasienter som får kronisk hodepine på grunn av høyt forbruk av  smertestillende midler.

Nakkesmerter 

Årsakene til nakkesmerter kan være mange. De vanligste nakkesmertene er små skader som  irriterer halsnervene, stress, overbelastning eller feilbelastning. Slitasje i nakkeryggsøylen.  Dette gir smerter på begge sider i nakken og skuldrene, ofte også sammen med hodepine. Kan  også føre til føleforstyrrelser i skulder og arm. 

Prolaps, skiveutglidning kan oppstå akutt eller gradvis. Det kan gi utstrålende smerter,  nummenhet og prikking ut i hendene da dette trykker på nervene. 

Slitasjeforandringer (spondylose) gir lite bevegelighet, murrende smerter med utstråling til  skulder og arm. Nakkesmerter kan også ha sammenheng med andre kroniske tilstander som  f.eks. revmatisme, fibromyalgi, Bekhterev, leddgikt etc.

Tinnitus 

Kronisk tinnitus beskrives best som ubestemmelig sjø/brusing, eller pipelyder. Den pipende  lyden har sammenheng med lukkemuskelen i øret og facialis nerven, mens den  ubestemmelige lyden kan beskrive seg fra flere forhold. Ofte foreligger det hodepine, stivhet i  nakken, kjeveledds problemer, konsentrasjonsvansker, hørselsproblemer, svimmelhet,  balanseproblemer, søvnforstyrrelse og nedsatt energi i forbindelse med tinnitus.

Pusteproblem 

Sliter du i hverdagen med pusteproblemer av ulike årsaker, kan laserbehandling hjelpe deg.

Skulder/armsmerter 

Tendinose/senebetennelse: Gir smerter i skuldrene som forverres ved bevegelser som  belaster senen. 

Bursitt/slimposebetennelse: Akutt bursitt starter med akutt smerte ved de fleste bevegelser.  Kronisk bursitt gir smerter ved bestemte bevegelser og forsterkes ved belastning.

Frozen shoulder/leddkapselbetennelse: Karakteriseres ved smerter, nedsatt aktivitet, passiv  bevegelighet og stivhet. 

Idrettsskade/fall: Kan gi blødninger i og rundt senene og skape betennelsesreaksjoner. 

Kroniske lidelser: Som f.eks.: polymyalgia revmatika, leddgikt, fibromyalgi, bekhterev,  artrose og udefinerte smerter m.m. 

Albue: Tennisalbue: Betennelse i senefeste på utsiden av albue som skyldes akutt eller  langvarig overbelastning. Ved bruk av hånden forverres smertene. 

Golfalbue: Betennelse i et senefeste på innsiden av albuen på grunn av overbelastning.  Smertene forverres ved bruk. 

Musesyke: Skyldes gjentatte anstrengelser av muskler, leddbånd, sener og nerver i  albueområdet og omfatter mange ulike tilstander i nakke, skuldre, overarm, underarm,  håndleddet og hånden, og kan være veldig smertefullt.

Ryggsmerter 

De fleste ryggsmertene er uspesifikke. Kroniske ryggsmerter som har utviklet seg til  murrende smerter er smerter som har bygd seg opp over tid. 

For mange kan smertene starte akutt i forbindelse med løfting og vridning, og føre til  langvarige plager. Dette kan skyldes at det på forhånd har vært skader eller belastninger som  har svekket strukturene i ryggen. Muskelslitasje etter langvarig og ensidig belastende arbeid,  forkalkninger i skjelett eller leddbånd med mer. Smerter i ryggen kan også føre til smerter i  hoftene og nedover i bena. 

Prolaps/skiveutglidning:

Ikke uvanlig å få dette i L4, L5, men kan oppstå i hele ryggraden  da dette forekommer i mellomvirvelskiven. Når denne gir etter så presses innholdet ut slik at  denne presser på nerven. Dette kan fører til isjiassmerter og stråling nedover i bena. 

Artrose/slitasjegikt:

Ved artrose har det oppstått slitasje på brusken som har ført til smerter  og nedsatt bevegelighet. Dette er en utvikling som skjer gradvis over flere år og kan oppstå  flere steder. 

Spinal stenose:

Er innsnevring i nedre del av spinalkanalen og kan føre til trykk på  nerverøttene. Dette rammer først og fremst eldre og forårsaker ryggsmerter med utstråling til  sete, lår og legger. 

Skoliose: Er en tilstand med skjev rygg og kan føre til problemer dersom det er mye. 

Bekhterevs sykdom:

Rammer ryggen og de store leddene i kroppen. Tilstanden gir ikke bare  stivhet, men kan også gi utslag i store smerter innimellom. Kan også føre til at der er  vanskelig å reise seg opp f.eks. fra senga, eller stolen. 

Hofte/lyskesmerter:

Smerter i hofta oppstår i forbindelsen mellom lårbenet og hofteskåla i bekkenet. Dette kan  føre til smerter i lysken, låret og ned i kneet. Det kan også føre til smerter i hoftene som  beskriver seg fra ryggen. 

Trochanter tendinopati/bursitt: 

Dette er smerter på utsiden av hoftene. Disse smertene kommer fra slimposene/bursaen som  reduserer friksjonen mot lårbenet under senefestene på utsiden av hoften, der senene fester  seg til setemusklene. Når slimposene er betente så vil dette føre til at det kan bli vanskelig å  ligge på den smertefulle hoften. Ofte kommer dette av svakhet i omkringliggende muskulatur,  overbelastning, benlengdeforskjell eller overpronasjon i foten. 

Idrettskade/lyskestrekk: 

Skyldes overbelastning av muskulaturen som bøyer og adduserer i hoften. Ofte kan dette  oppstå akutt, men kan også komme gradvis etter gjentatte overbelastninger.

 

Hofte/lyskesmerter:

Smerter i hofta oppstår i forbindelsen mellom lårbenet og hofteskåla i bekkenet. Dette kan føre til smerter i lysken, låret og ned i kneet. Det kan også føre til smerter i hoftene som beskriver seg fra ryggen.

 

Trochanter tendinopati/bursitt:

Dette er smerter på utsiden av hoftene. Disse smertene kommer fra slimposene/bursaen som reduserer friksjonen mot lårbenet under senefestene på utsiden av hoften, der senene fester seg til setemusklene. Når slimposene er betente så vil dette føre til at det kan bli vanskelig å ligge på den smertefulle hoften. Ofte kommer dette av svakhet i omkringliggende muskulatur, overbelastning, benlengdeforskjell eller overpronasjon i foten.

 

Idrettskade/lyskestrekk:

Skyldes overbelastning av muskulaturen som bøyer og adduserer i hoften. Ofte kan dette oppstå akutt, men kan også komme gradvis etter gjentatte overbelastninger.

Knesmerter 

I kneleddet er det brusk, ben, leddhinner, menisker, leddbånd, slimposer, sener og muskler  som kan gi opphav til smerter. 

Kneleddsbetennelse/artritt:

Dette kan skyldes en lang rekke forskjellige underliggende  sykdommer som fører til smerter, hevelse, økt varme og nedsatt bevegelighet i leddet 

Betennelse i kneskål-senen/patellartendinitt:

Hyppig hos idrettsfolk. Smertene er lokalisert  til nedre del av kneskåla og forverres ved fysisk aktivitet i trapper, oppreising fra stol og  huksitting. Ubehaget roer seg ved hvile. 

Senebetennelse i anserinus-senen:

Ofte forekommer dette hos middelaldrende og eldre, men  også hos idrettsfolk. Skyldes skade eller uvant langvarig belastning. Verkende smerter baktil  og på innsiden av kneet. Det er ømt og ta på og noen ganger hovent. 

Artrose/gonartrose:

Oftest hos eldre eller hos personer som har hatt en alvorlig kneskade.  Fører til smerter i kneet ved og etter belastning. 

Slitasje i kneskjell/patellofemoral artrose:

Smerter i kneet som fremprovoseres ved gange  oppover og nedover bakker, samt ved å sitte med kneet bøyd. 

Smerter i kneskål/lårbein/patellofemoralt smertesyndrom:

Forekommer ofte hos  idrettsaktiv ungdom og mosjonsjoggere. Den karakteriseres ved fremre knesmerter, stivhet,  låsningstendens og sviktfølelse.

Slimposebetennelser/knebursitt:

Betennelse i slimposen på forsiden eller nedenfor  kneskålen. Dette fører til smerter, nedsatt bøyningsevne, hevelse, ømhet, varme og rødhet.

Langdistansekne:

Er smerter på utsiden av kneet etter kort tids løping. Er betennelse i  sene/slimpose ved utsiden av kneleddet på lårbeinet.

Senebetennelse i popliteusenen:

Smerter bak kneet og ømhet over senen på utsiden av leddet.

Isjias og hoftesykdommer kan også gi knesmerter

Leggsmerter

Seneskjedebetennelse:

Senebetennelse, peritendinitt, tendovaginitt, tenosynovitt,  betennelsestilstand i en sene og dens skjede som vanligvis skyldes overbelastning.

Akillisbetennelse:

Betennelse i akillessenen er betennelse og etter hvert slitasjeforandringer  i og rundt hælsenen og dens feste på baksiden av hælbenet og oppover baksiden av leggen.

Muskelkrampe

Er mest vanlig å få i leggen og foten, men kan også forekomme i låret og  kjennes ut som en plutselig, stram og intens smerte. Krampene oppstår gjerne i sliten  muskulatur. ved overbelastning eller nedsatt blodsirkulasjon.  

Fotsmerter 

Foten består av 26 bein og 33 ledd. 100 ligamenter og en rekke muskler med ulike funksjoner.  Skader i hælen som skal bære hele vår kroppsvekt kan derfor føre til store konsekvenser ved  bruk av foten. Fra leggmuskulaturen fester akillissenen seg på hælbeinet, som ved  sammentrekning gjør at foten bøyer seg nedover. I fra hælen har vi også en vifteformet  seneplate som fester seg til tåknoklene som vi kaller for plantarfascien. Denne er viktig for  gangfunksjonen.

 

Akillissen:

Er ofte utsatt for betennelse rundt akillessenen, oftest hos idrettsfolk og  middelaldrende mosjonister, spesielt løpere. Grunnen er at sener blir tynnere og mer utsatt for  skade etter gjentatte belastninger, som kan lage små rifter og betennelsestilstand i senen og  omkringliggende vev, og gir utslag i smerter i hælen.

 

Plantarfascitt:

Denne gir også smerter i hælen, spesielt hos idrerettsutøvere. Smertene kan  stråle utover særlig ved aktivitet, og gi morgenstivhet.

 

Kroniske hælsmerter:

Er ikke bestandig åpenbare. Foten kan rammes av sykdommer og  lidelser utover de akutte skadene.

 

Forstuing:

Dette er et begrep som blir brukt når ledd- og leddbånd strekkes for mye. Skaden  gir påfølgende smerte og hevelse uten at det er beinbrudd.

 

Bursitt:

Betennelse i slimposen som ligger mellom hælbeinet og akillissenen. Slimposen skal  forhindre friksjon mellom knokkelen og senen, og skyldes kronisk irritasjon. Kjennes også ut  som hælsmerter. Slimposen kan bli hoven og av og til kan man se rødhet i huden.

 

Priser kl 3B laser for smerter: Kun kroner 750, – pr. time.

 

Priser kl 3B laser for smerter

Kun kr 750,- pr time

750,-

Handlevogn
Handlevognen er tom

Produktene du legger i handlekurven vil synes her.