47 37 52 18

Post@oslolaserklinikk.no

Medisinsk laser

Laserlysets egenskaper ble nærmest oppdaget ved en tilfeldighet i Russland på 60-tallet! Det finnes flere tusen vitenskapelige artikler om laser brukt innen medisin. De kliniske undersøkelsene kan fastslå en forøkelse av ATP produksjonen ved hjelp av Low level laser.

ATP er et energirikt molekyl som fungerer som brennstoff til cellene og som produseres av mitokondriene i cellene. Det er denne egenskapen som setter i gang helingsprosessen og kan bidra med hjelp til kroppen ved akutte skader og andre sykdommer.

 

Lav nivå lasere er utviklet for å påvirke stoffskifte og styrke immunsystemet, mens du også har andre lasere som blir brukt til estetiske behandlinger som f.eks. tatoveringsfjerning, hårfjerning, flekkfjerning, vortefjerning m.m.

Medisinsk laser blir delt i to grupper:

Høy effekt lasere:

Blir brukt til å kutte, koagulere og til å fordampe vev. Dette er lasere som ofte blir kalt for kirurgiske lasere, fordi de kan erstatte skalpell til kirurgen.

Low level laser:

Blir brukt til å stimulere funksjonen til cellene og fanges opp ved hjelp av fotosyntesen. Det rene lyset lager en fotokjemisk reaksjon i cellene. Lyset blir sugd inn i cellenes kraftstasjon (mitokondriene) og fører til en økning i produksjonen av cellulær energi (ATP). Det er denne effekten som fører til en normalisering av funksjonen til cellene og som kan gi smertelindring og healing og blir brukt på utsiden av huden for å stimulere kroppen til å reparere seg selv.

 

Ved hjelp av fotosyntesen sendes det ut et foton som er den minste energimengden med lys det går an å sende ut av en bestemt farge.

 

Low level laser blir fanget opp av kraftstasjonen i cella og bidrar med produksjonen av ATP.

ATP (adenosintrifosfat) er et energirikt molekyl som cella er helt avhengig av eller så dør den. Her deltar ATP i så og si alt arbeide som skal til for og ha en fungerende kropp. Den bidrar til bedre næringsopptak, kan bedre virkningen til medisiner, bedrer sirkulasjonen i blod og lymfer.

 

Low level laser kan bli fanget opp av alle typer celler i kroppen som har cellekjerne. Dette betyr at den ikke kan fanges opp av den røde blodcelle som har kastet ut cellekjernen da dennes oppgave er å frakte oksygen frem til alle celler. Dette betyr at den like godt kan påvirke en nervecelle, skjelletcelle, muskelcelle eller en kjertelcelle med flere.

 

Low level laser kan derfor brukes som hjelp for de fleste plager da denne behandlingen er en hjelp til selvhjelp og en tillegg til trening og kosthold.

 

Low level laser anbefales også til idrettsfolk og mosjonister til forebyggelse av skader.

Hva kan behandles med low laser

Hodepine.

Det kan være mange årsaker til hodepine. Det er derfor viktig å få undersøkt årsaken til dette hos legen. Spenningshodepine er den mest vanlige hodepinen. Dette skyldes ofte muskelspenninger i nakken og i muskulaturen på utsiden av kraniet. Dette kan ofte kjennes ut som et stramt bånd rundt pannen eller som trykk over issen. Migrene som er anfallsvis hodepine, ofte lokalisert til en hodehalvdel, kvalme, oppkast, lysskyhet og lydskyhet. Migrenen kan vare fra noen timer til flere døgn. Det finnes migrene med aura og uten aura. Kronisk hodepine kan være en plage hos mange migrenepasienter. Spenningshodepinene kan disponere for hyppigere migreneanfall og føre til at migrene anfallene blir mere plagsomme. Det finnes også pasienter som får kronisk hodepine pga høyt forbruk av smertestillende midler og migrenemidler.

 

Nakke

Årsakene til nakkesmerter kan være mange. De vanligste nakkesmertene er stress, overbelastning og feilbelastning. Slitasje i nakkeryggsøylen. Dette gir smerter på begge sider i nakken og skuldrene, ofte også sammen med hodepine. Kan også føre til føleforstyrrelser i skulder og arm.

 

Prolaps, skiveutglidning kan oppstå akutt eller gradvis. Kan kan gi utstrålende smerter, nummenhet og prikking ut i hendene da dette trykker på nervene.

 

Slitasjeforandringer (spondylose). Gir lite bevegelighet, murrende smerter med utstråling til skulder og arm.

 

Nakkesmerter kan også ha sammenheng med andre kroniske tilstander som f.eks.  revmatisme, fibromyalgi, bekhterev, leddgikt etc.

 

Skulder.

Det er nesten ikke mulig å ha vondt i skulderen uten at det har sammenheng med nakken.

 

Tendinose/senebetennelse:

gir smerter i skuldrene som forverres ved bevegelser som belaster senen.

 

Bursitt/slimposebetennelse:

Akutt bursitt starter med akutt smerte ved de fleste bevegelser. Kronisk bursitt gir smerter ved bestemte bevegelser og forsterkes ved belastning.

 

Frozen shoulder/leddkapselbetennelse:

 karaktiseres ved smerter, nedsatt aktivitet, passiv bevegelighet og stivhet.

 

Idrettsskade/fall:

kan gi blødninger i og rundt senene og skape betennelsesreaksjoner

 

Kroniske lidelser

som f. eks.: poymyalgia revmatika, leddgikt, fibromyalgi m.m.

 

Albue.

Tennisalbue: Betennelse i senefeste på yttersiden av albue som skyldes akutt eller langvarig overbelastning. Ved bruk av hånden forverres smertene.

 

Golfalbue:

Betennelse i et senefaste på innsiden av albuen på grunn av overbelastning. Smertene forverres ved bruk.

 

Musesyke:

Skyldes gjentatte anstrengelser av muskler, leddbånd, sener og nerver i albueområdet og omfatter mange ulike tilstander i nakke, skuldre, overarm, underarm, håndleddet og hånden og kan være veldig smertefullt.

 

Rygg.

De fleste ryggsmertene er uspesifikke.  Kroniske ryggsmerter som har utviklet seg til murrende smerter er smerter som har bygd seg opp over tid. For mange kan smertene starte akutt i forbindelse med løfting og vridning og føre til langvarige plager. Dette kan skyldes at det på forhånd har vært skader eller belastninger som har svekket strukturene i ryggen. Muskelslitasje etter langvarig og ensidig belastende arbeid, forkalkninger i skjelett eller leddbånd med mer.

 

Prolaps/skiveutglidning:

Ikke uvanlig å få dette i L4, L5, men kan oppstå i hele ryggraden da dette forekommer i mellomvirvelskiven. Når denne gir etter så presses innholdet ut slik at denne kan presse på en nerve. Dette fører til isjiassmerter og stråle nedover i bena.

 

Spinal stenose:

Er innsnevring i nedre del av spinalkanalen og kan føre til trykk på nerverøttene. Dette rammer først og fremst eldre og forårsaker ryggsmerter med utstråling til sete, lår og legger.

 

Skoliose:

Er en tilstand med skjev rygg og kan føre til problemer dersom det er mye.

 

Bekhterevs sykdom:

Rammer ryggen og de store leddene i kroppen. Tilstanden gir ikke bare stivhet, men kan også gi utslag i store smerter innimellom. Kan også føre til at der er vanskelig å reise seg opp i f.eks. fra senga, eller stolen.

 

Hofte/lyskesmerter

Smerter i hofta oppstår i forbindelsen mellom lårbenet og hofteskåla i bekkenet. Dette kan føre til smerter i lysken, låret og ned i kneet. Det kan også føre til smerter i hoftene som beskriver seg fra ryggen.

 

Trochanter tendinopati/bursitt:

 Dette er smerter på utsiden av hoftene. Disse smertene kommer fra slimposene/bursae som reduserer friksjonen mot lårbenet under senefestene på utsiden av hoften der senene fester seg til setemusklene. Når slimposene er betente så vil dette føre til at det kan bli vanskelig å ligge på den smertefulle hoften. Ofte kommer dette av svakhet i omkringliggende muskulatur, overbelastning, benlengdeforskjell eller overpronasjon i foten.

 

Artrose/slitasjegikt

Ved artrose har det oppstått slitasje på brusken som har ført til smerter og nedsatt bevegelighet. Dette er en utvikling som skjer gradvis over flere år. Det som kjennetegner dette er stivhet etter hvile og som bedres når man kommer seg i gang.

 

Idrettskade/lyskestrekk:

Skyldes overbelastning av muskulaturen som bøyer og adduserer i hoften. Ofte kan dette oppstå akutt, men kan også komme gradvis etter gjentatte overbelastninger.

 

Kne:

I kneleddet er det brusk, ben, leddhinner, menisker, leddbånd, slimposer, sener og muskler som kan gi opphav til smerter.

 

Kneleddsbetennelse/artritt:

Dette kan skyldes en lang rekke forskjellige underliggende sykdommer og fører til smerter, hevelse, økt varme og nedsatt bevegelighet i leddet

 

Betennelse i kneskål-senen/patellartendinitt:

Hyppig hos idrettsfolk. Smertene er lokalisert til nedre del av kneskåla og forverres ved fysisk aktivitet i trapper, oppreising fra stol og huksitting. Ubehaget roer seg ved hvile.

 

Senebetennelse i anserinus-senen:

Ofte forekommer dette hos middelaldrende og eldre, men også hos idrettsfolk. Skyldes skade eller uvant langvarig belastning. Verkende smerter baktil og på innsiden av kneet. Det er ømt og ta på og noen ganger hovent.

 

Artrose/gonartrose:

Oftest hos eldre eller hos personer som har hatt en alvorlig kneskade. Fører til smerter i kneet ved og etter belastning.

 

Slitasje i kneskjell/patellofemoral artrose:

Smerter i kneet som fremprovoseres ved gange oppover og nedover bakker, samt ved å sitte med kneet bøyd.

 

Smerter i kneskål/lårbein/patellofemoralt smertesyndrom:

Forekommer ofte hos idrettsaktiv ungdom og mosjonsjoggere. Den karakteriseres ved fremre knesmerter, stivhet, låsningstendens og sviktfølelse.

 

Slimposebetennelser/knebursitt:

Betennelse i slimposen på forsiden eller nedenfor kneskålen. Dette fører til smerter, nedsatt bøyningsevne, hevelse, ømhet, varme og rødhet.

 

Langdistansekne:

Er smerter på utsiden av kneet etter kort tids løping. Er betennelse i sene/slimpose ved utsiden av kneleddet på lårbeinet.

 

Senebetennelse i popliteusenen:

Smerter bak kneet og ømhet over senen på utsiden av leddet.

 

Isjias og hoftesykdommer kan også gi knesmerter.

 

 

Foten

Foten består av 26 bein og 33 ledd. 100 ligamenter og en rekke muskler med ulike funksjoner. Skader i hælen som skal bære hele vår kroppsvekt kan derfor føre til store konsekvenser ved bruk av foten. Fra leggmuskulaturen fester akillissenen seg på hælbeinet som ved sammentrekning gjør at foten bøyer seg nedover. I fra hælen har vi også en vifteformet seneplate som fester seg til tåknoklene som vi kaller for plantarfascien. Denne er viktig for gangfunksjonen.

 

Akillissen:

Er ofte utsatt for betennelse rundt akillissenen oftest hos idrettsfolk og middelaldrende mosjonister, spesielt løpere. Grunnen er at sener blir tynnere og mer utsatt for skade etter gjentatte belastninger som kan lage små rifter og betennelsestilstand i senen og omkringliggende vev og gir utslag i smerter i hælen.

 

Plantarfascitt:

Denne gir også smerter i hælen, spesielt hos idrerettsutøvere. Smertene kan stråle utover særlig ved aktivitet og gi morgenstivhet.

 

Kroniske hælsmerter:

Er ikke bestandig åpenbare. Foten kan rammes av sykdommer og lidelser utover de akutte skadene.

 

Forstuing:

Dette er et begrep som blir brukt når ledd- og leddbånd strekkes for mye. Skaden gir påfølgende smerte og hevelse uten at det er beinbrudd.

 

Bursitt:

Betennelse i slimposen som ligger mellom hælbeinet og akillissenen. Slimposen skal forhindre friksjon mellom knokkelen og senen og skyldes kronisk irritasjon. Kjennes også ut som hælsmerter. Slimposen kan bli hoven og av og til kan man se rødhet i huden.

Priser

Første behandling a 60 min + konsultasjon

1000,-

Fra andre behandling a 60 min

700,-

10 behandlinger a 60 min

6000,-